I 1992 gav Statens arbeidsmiljøinstitutt ut heftet Kjemisk arbeidsmiljø for kunstnere. Hovedkonklusjonen i heftet var at de kjemiske stoffer i arbeidsmiljøet utgjorde en moderat tilleggsrisiko for enkelte kunstnere, og at denne tilleggsrisikoen kunne elimineres med enkle forholdsregler. Maling og rester av løsemidler skal man alltid behandle som spesialavfall, og ikke helle i utslagsvasker eller kaste sammen med alminnelig avfall.
Malingpigmenter og fargestoffer:
Antimon
Flere antiomonforbindelser er oppført på Stofflisten over farlige stoffer,og er klassifisert som helse og miljøskadelig. Antiomontrioksid er klassifisert som kreftfremkallende.
Antiomon har fått liten oppmerskomhet i Norge, og det finnes ingen grenseverdier i forhold til antimon som farlig avfall.
Som kunstnerpigment er antimon aktuell som bestanddel i ekte Neapelgult (blyantimonat). Mange produsenter har forandret resepten på denne fargen, og fremstiller den med giftfrie pigmenter. Den andre fargen som antimon har inngått i er antimonsinnober (antimonoksysulfid). Jeg kjenner ikke til hvorvidt denne benyttes i kunstnerfarger i dag, men har vært en del benyttet i husmaling. Neapelgult som forbrukermaling (interiør/eksteriør) er faset ut på grunn av forbindelsen antimon/bly, men finnes i enkelte kunstnerfarger, og kan anskaffes som tørrpigment.
Arsen: Arsen har vært å finne i flere klassiske kunstnerfarger. Det mest beryktede er kanskje Schweinfurtgrønn, også kjent som smaragdgrønn (emerald green, vert emeraude), inneholdende kopper II acetoarsenitt. Under navnet Parisgrønn ble det omsatt som et ganske så potent insektmiddel. Andre arsenholdige pigmenter er Scheeles grønn (kopperarsenitt), Auripigment (arsentrisulfid) og Realgar (arsensulfid). Dette er pigmenter som knapt er i bruk i dag, utenom ved restaurering av historiske arbeider. Kremer har Auripigment som tørrpigment, 10700 Orpiment.
Arsen finnes både som organiske og uorganiske forbindelser, hvor de organiske forbindelsene er mindre toksiske enn uorganiske, og treverdig arsen er mindre er giftigere enn femverdig. Arsen kan gi både akutt og kroniske forgiftninger. Kronisk forgiftning kan på sikt føre til kreft.
I tørt klima er arsenholdige pigmenter ganske stabile, men ved høyere luftfuktighet vil arsen avdampe, og kunne pustes inn, som igjen kan føre til arsenforgiftning.
Arsen og arsenforbindelser er i dag forbudt benyttet i produkter (Miljøverndepartementet,2011). Det eneste pigmentet i nyere tid som kan inneholde arsen er lys koboltfiolett (koboltarsenat). Pigmentinnholdet for de fleste koboltfiolette farger opplyses å være enten koboltammonium fosfat eller koboltfosfat.
Barium, barium har vært å finne i malinger vesentlig i to former, som bariummanganat og bariumkromat. Barium er potensielt ganske giftig, og bariumkarbonat benyttes blant annet i rottegift. Bariumsulfat har vært en del benyttet som fyllstoff i maling på grunn av dekkevnen, først og fremst i interiørmaling. Bariumsulfat er ikke regnet som helseskadelig i motsetning til bariumkarbonat. Giftigheten er avhengig av løseligheten, og pigmenter inneholdende barium er ikke toksiske. Allikevel kan ikke bariumforbindelser, med unntak av bariumsulfat, benyttes i maling som er miljømerket.
Bariummanganat ble benyttet i Manganeseblue (PB33) men er i de fleste fabrikater erstattet med PB15, copperphtalocyanide. Mangan er i seg selv irriterende for hud og øyne. Som røyk, ved sveising er det langt mer skadelig, og kan over tid gi nerveskader som likner Parkinson. Det er ikke påvist nerveskader ved håndtering av manganpigmenter (Kjemisk arbeidsmiljø for billedkunstnere, 1992, s31).
Bariumkromat fantes tidligere i fabrikater av Lemon Yellow, og som fargestoff i fyrverkeri. Er også benyttet i farger til keramikk, porselen og glass. Bariumkromat er giftig og ved lengre tids eksponering kreftfremkallende.
Blyholdige pigmenter er i stor grad faset ut i kunstnerfarger. Unntaket er de ulike versjoner av blyhvitt som oljefarge. Kremer Pigmente selger blyhvitt som tørrpigment, men salget er underlagt restriksjoner.
Bly fantes også i kromgult, ekte Neapelgult, massicot og mønje. De fleste produsenter har tatt disse fargene ut av sortimentet,og erstattet dem med andre blyfrie alternativer. Bly er et metall som er giftig, og lett tas opp i kroppen. Høye konsentrasjoner kan gi ulike helseskader. Blyforgiftning vil gi symptomer som slapphet og anemi. Ved høye konsentrasjoner i kroppen vil dannelsen av røde blodlegemer hemmes, det kan oppstå nerveskader med lammelser som resultat. For kvinner er det særlig viktig å ta i betraktning at i svangerskap kan også mindre konsentrasjoner av bly i kroppen påvirke fosteret.
Blykarbonat og blysulfat er ifølge norsk lovgivning forbudt i maling.
Klassiske blyforgiftninger er i dag svært sjeldne, og har oftest årsak i skjærebrenning av blyholdige metaller. Ved riving av blyoksid i et medium må man bære støvmaske. Det beste er å blande til fargen inne i en glassboks med åpninger i sidene.
Det er først i de seneste år man er blitt oppmerksomme på det toksiske potensial i kadmium. Dette har ført til en utfasing av kadmium i industri og husholdningsmaling. Bruk av kadmium i produkter er regulert i norsk lovgivning, og slike produkter skal leveres som farlig avfall. Det vil si at gammel renseterpentin og malingbokser/ tuber ikke skal helles i avløp eller kastes med alminnelig avfall, men innleveres separat.
Kobber:
Rent kobber er lite toksisk, men enkelte kobberforbindelser er svært giftige for miljøet i vann. Kobber som miljøproblem er langt større ved bruk som impregnering enn benyttet i malinger. De to mest alminnelige kobberpigmenter i kunstnerfarger i dag, kobberphtalocyanine, enten som grønn (PG7) eller blå (PB15), er helt uproblematiske når det gjelder giftighet.
Kvikksølv som finnes i ekte sinober og vermillion er så giftig at uheldig bruk kan gi risiko for en reell forgiftning. Selv i lave doser kan kvikksølv gi skader på nervesystem og nyrer. Brukes praktisk talt ikke i vanlige kunstmalinger lenger, men kan kjøpes som tørrpigment fra Kremer Pigmente. Ved håndtering av pigmentet må man ikke spise, drikke eller røke. Arbeidsrommet bør ha god ventilasjon, og bære støvmaske, hansker og beskyttelsesbriller. Ved inhalering av pigmentpulver, eller om man får det i munnen, kontakt straks lege.
Krom
Krom finnes i to utgaver; treverdig og seksverdig krom. Krom III er essensielt, dvs kroppen trenger sporstoffer av treverdig krom, og denne er først helseskadelig i større mengder. Krom VI, er ikke essensielt, den er toksisk, kreftfremkallende og kan skade arvestoffet (Eidem, 2011). Både krom III og krom VI er benyttet i malinger. Krom finnes oftest i maling som kromatsalter. Bruken av krom har gått mye ned og for mange fabrikater helt erstattet av andre pigmenter, unntaket er kromoksid (kromoksidgrønn, PG17) og kromoksidhydrat (PG18 viridian). I disse inngår treverdig krom i en forbindelse som ikke anses som helseskadelig eller skadelig for miljøet. Dette er også meget lysekte pigmenter. Blykromat, sinkkromat og bariumkromat, som alle inneholder seksverdige kromforbindelser kan være potensielt helse og miljøskadelig. En grunn til at de gule, oransje og røde kromfargene (blykromater) er faset ut, ved siden av giftigheten, er også at de er mindre lysekte. De benyttes allikevel en del industrielt, som ved grunning av metalldeler, på grunn av sine rusthemmende egenskaper.
Sink er essensielt for mange organismer, og viktig for flere enzymer og proteiner. Sink utgjør en helserisiko for mennesket først ved svært høye doser. Sinksulfid er regnet som ganske harmløst på grunn av sin tunge oppløselighet. Men sinkoksid som i sinkhvitt (PW4), er klassisfisert som miljøskadelig. Malingrester og tuber bør derfor ikke kastes med vanlig avfall, men innleveres med spesialavfall.
Det er en alminnelig oppfattelse at kvikksølv bundet til svovel ikke på langt nær er like toksisk som kvikksølv i ren form. George O`Hanlon fra Rublev Natural Pigments referer til en laboratorieundersøkelse av sinober, hvor en prøve ble oppløst i hydrokloridsyre. Dette simulerer magesyre på en kontrollert måte, og det ble målt 20 mikrogram oppløst metall pr gram i prøven. Grensen før et produkt må merkes som helseskadelig er 76 mikrogram pr oppløst metall pr gram. Til gjengjeld er grensen for bly bare 7 mikrogram.
Oppløst kvikksølv som tas opp i kroppen vil ved relativt små doser skade nyrer og nervesystemet. Det kan også irritere lunger ved ånde inn partikler i luften. Ved lengre tids påvirkning kan det også skade kjønnsceller og foster.
Ved behandling av tørrpigment er hansker og en god støvmaske adekvat beskyttelse. Det samme ved spraypåføring av maling, eller tegning med pigmentet som pastellkritt. Et kritt som man i så fall må preparere selv, da det så vidt jeg vet ikke ikke tilbys av de kjente produsentene. Som tradisjonell maling påført med pensler, trenger man ingen spesielle sikkerhetstiltak.
Kjemisk arbeidsmiljø for billedkunstnere konkluderer med at det er stort sett helt ufarlig å benytte de tilgjengelige pigmentene på markedet, og at det er ganske enkelt å beskytte seg mot dem som har toksiske egenskaper. Eksponeringen for potensielt skadelige stoffer er ganske liten gjennom kunstmaling, i forhold til de mengder en kan eksponeres for på andre måter. Viktigere i så måte er å tenke på miljøet. Det er liten grunn til å øke presset på vannlevende organismer ved å helle rester av maling eller løsemidler i avløpet. Tenk grønt, og lever alle malingbokser og tuber og beholdere med brukte løsemidler som spesialavfall!