Plutselig var det høst gitt! Mørket kommer krypende stadig tidligere, og sommerminnene løser seg opp som en akvarell av Turner. Da kan det jo bli tid til litt blogskriving igjen. Men ennå kan det jo være noen gode dager, og da er det jo fint å ta en skogtur med skisseblokk eller kamera. Som sist, da jeg plutselig fikk øye på noen bittesmå fargerike sopper på en morken gren. De viste seg å være grønnbeger. Denne soppen innehar et fargestoff, xylendein, som gir fruktlegemet en oppsiktsvekkende blåturkis farge. Soppen farger også selve veden turkisgrønn. I gammel tid ble slikt trevirke benyttet til arbeider i intarsia.
Av blogartikler som er under arbeid, er en om norske akvarellmalere, et tema som så vidt jeg kan se, ikke er blitt behandlet på en samlende måte. Selv om det norske akvarellmaleriet aldri har stått i den spesielle stilling som kunstarten har i England, eller også i Sverige, finner man allikevel mange spennende navn her. Fra J. C. Dahl til Henrik Ibsen, og hele veien til dagsaktuelle kunstnere som Ørnulf Opdahl og Vanessa Baird.
Ellers har det de senere år blitt lagt ut mange interessante bøker om kunst på nettet, helt gratis. Dette dreier seg om scannede bøker hvor kopirettighetene er gått ut på grunn av alder. Klassiske bøker med andre ord. Bøkene kan lastes ned fra Google books, og ikke minst fra Internet Archive / Smithsonien Library. Av bøkene jeg har sett på er Die Aquarellmalereri av Max Schmidt, Handbuch der Aquarellmalerei av Friedrich Jaenecke, The Development of British Landscape paintings in Water Colours av Alexander J Finlberg, Hardy Country Water Colours av Walter Tyndale, Hints for Sketching in Water Colour from Nature av Thomas Hatton, 1853, Instructions for the Mixture of Watercolours, 1833 av Henry Harrison og ikke minst A treatise on Landscape Paintings in Water Colour av klassikeren David Cox.
Av blogartikler som er under arbeid, er en om norske akvarellmalere, et tema som så vidt jeg kan se, ikke er blitt behandlet på en samlende måte. Selv om det norske akvarellmaleriet aldri har stått i den spesielle stilling som kunstarten har i England, eller også i Sverige, finner man allikevel mange spennende navn her. Fra J. C. Dahl til Henrik Ibsen, og hele veien til dagsaktuelle kunstnere som Ørnulf Opdahl og Vanessa Baird.
Ellers har det de senere år blitt lagt ut mange interessante bøker om kunst på nettet, helt gratis. Dette dreier seg om scannede bøker hvor kopirettighetene er gått ut på grunn av alder. Klassiske bøker med andre ord. Bøkene kan lastes ned fra Google books, og ikke minst fra Internet Archive / Smithsonien Library. Av bøkene jeg har sett på er Die Aquarellmalereri av Max Schmidt, Handbuch der Aquarellmalerei av Friedrich Jaenecke, The Development of British Landscape paintings in Water Colours av Alexander J Finlberg, Hardy Country Water Colours av Walter Tyndale, Hints for Sketching in Water Colour from Nature av Thomas Hatton, 1853, Instructions for the Mixture of Watercolours, 1833 av Henry Harrison og ikke minst A treatise on Landscape Paintings in Water Colour av klassikeren David Cox.
Det som slår en gjennom lesning av disse bøkene, er seriøsiteten, akvarellmaleri er ikke noe man tar lett på her. En annen ting er systematikken og tilløpene til regelbundethet. Her finner man skjemaer for faste blandinger av skyggetoner, gråtoner, grønne og brune toner. Grunnfargene her er indigo og lampesvart. Interessant sett mot den stilling svarte pigmenter har for mange akvarellkunstnere i dag. Det er en ganske utbredt holdning at svarte og hvite pigmenter bør man holde seg unna i moderne akvarellmaleri. Palettene som beskrives i disse bøkene er naturlig nok for en stor del foreldet, men det skal ikke være vanskelig å finne moderne, lysekte alternativer.
Det går nokså klart frem at holdningene til det kunstneriske prosjektet på 1800-tallet går mindre på eksperimentering av grunnteknikkene, men mer på behandling av selve motivet gjennom disponering av billedelementene og harmonisering av fargene. Det er gjennom denne erkjennelse en ser hvor klassiske Edward Seago (1910-1974) og den populære Alwyn Crawshaw er i sine akvareller.
En god høst ønskes alle!
Det går nokså klart frem at holdningene til det kunstneriske prosjektet på 1800-tallet går mindre på eksperimentering av grunnteknikkene, men mer på behandling av selve motivet gjennom disponering av billedelementene og harmonisering av fargene. Det er gjennom denne erkjennelse en ser hvor klassiske Edward Seago (1910-1974) og den populære Alwyn Crawshaw er i sine akvareller.
En god høst ønskes alle!