Siden år 2000 har Vincent van Goghs og hans maleteknikker vært gjenstand for omfattende undersøkelser gjennom prosjekter initiert av Netherlands cultural Heritage Agency, Van Gogh Museum og Shell Netherland.
En av studiene resulterte i en oversikt over van Goghs malermaterialer i perioden fra Haag 1881 til hans død i Auvers sur Oise i 1890.
I sin nederlandske periode fra 1881-85 benyttet van Gogh en tradisjonell palett tilsvarende andre nederlandske kolleger. I tidsrummet 1885-88, hvor van Gogh arbeidet i Antwerpen og Paris, tok han opp nye influenser, og paletten ble lysere. Hans primære leverandører av farger og kunstnerartikler ble fra nå av Tasset L`Hote og Tanguy. I den Syd-franske periode 1888-90 forble van Goghs palett stort sett uendret, med to unntak. I denne periode benyttet van Gogh koboltgtrønn og Geranium Lake.
Geranium Lake, som også Harriet Backer benyttet ifølge handlelister, er resultat av den rivende utvikling av syntetisk organiske fargestoffer som fant sted fra ca 1850 og fremover mot århundreskiftet.
I 1856 ble fuchsin syntetisert , i 1861 ble triarylmetangruppen utvidet med methylviolet, som i 1866 ble produsert i store mengder av dimethylanilin.
I 1871 kom så fluorescein, som tilhører hydroxyphtaleeingruppen. Brominert fluorescein gir det rødefargestoffet eosin, og ble produsert fra 1873. Dette er fargestoffet i Geranium Lake fra Tasset et L`Hote.
I 1875 ble erytrosine G fremstilt ved iodisering av fluorescein, til di-iodo-fluorescein, og senere, i 1876, erythrosine. Fluorescein var også utgangspunkt for det viktige fargestoffet Rose Bengal, bestående av iodisert di-chloroflurescein.
Fargestoff av hydroxy-phtaleiner kan prepareres til kunstnerfarger gjennom utfelling på metallsalter som bly og aluminium. Disse fargelakkene gir farger med stor klarhet og fantastisk briljans fra skarlagenorange til blålig rød. Forført av disse strålende fargene begynte kunstnere å bruke dem, med tildels katastrofale følger. Hydroxy-phtaleiner og tri-aryl-methaner preparert til kunstnerfarger har vist seg å ha svært dårlig lysekthet. Allerede på slutten av 1800-tallet begynte kritiske røster å advare mot disse nye pigmentene.
Men van Gogh benyttet seg av noen av disse, som eosin og methylviolett. I to malerier, malt henholdsvis i Paris 1886 og Arles 1888 er methylviolet identifisert. I perioden 1888-90 benyttet han, som tidligere nevnt Geranium Lake som inneholdt eosin. I 8 brev til sin bror ber van Gogh om å få tilsendt tuber med denne fargen fra Tasset L`Hote. Pigmentet kan spores i 12 malerier fra denne siste periode. I to malerier inneholdt de røde fargepartiklene iodine, og viser at eosin var blandet med erythrosine. I van Goghs tilfelle er eosin lakket både på bly og aluminiumsbase, og kan tyde på at Geranium Lake kom i forskjellige utgaver, eller at pigmentet fantes som ingrediens i flere farger. Det kan også være en mulighet for at van Gogh har benyttet andre fabrikater, som W&N som også hadde en eosinholdig farge på denne tiden.
van Gogh ble klar over de dårlige lysegenskapene til eosin, og forsøkte å kompensere ved å male tykkere, og ikke benytte den som lasurfarge. Men som ettertiden har vist, til ingen nytte. I visse billeder er dette pigmentet kun å finne på deler av billedflaten som har vært dekket av rammen, eller som malingsøl på sidene eller baksiden av maleriet, og derfor blitt lite eksponert for lys.
Primærkilde for dette innlegget er Mathys de Keijzer "Early synthetic organic lake pigments used by Vincent van Gogh at the end of his lifetime in the South of France" og Ella Hendriks "Faded Geranium lake", van Gogh Museum 2010
En av studiene resulterte i en oversikt over van Goghs malermaterialer i perioden fra Haag 1881 til hans død i Auvers sur Oise i 1890.
I sin nederlandske periode fra 1881-85 benyttet van Gogh en tradisjonell palett tilsvarende andre nederlandske kolleger. I tidsrummet 1885-88, hvor van Gogh arbeidet i Antwerpen og Paris, tok han opp nye influenser, og paletten ble lysere. Hans primære leverandører av farger og kunstnerartikler ble fra nå av Tasset L`Hote og Tanguy. I den Syd-franske periode 1888-90 forble van Goghs palett stort sett uendret, med to unntak. I denne periode benyttet van Gogh koboltgtrønn og Geranium Lake.
Geranium Lake, som også Harriet Backer benyttet ifølge handlelister, er resultat av den rivende utvikling av syntetisk organiske fargestoffer som fant sted fra ca 1850 og fremover mot århundreskiftet.
I 1856 ble fuchsin syntetisert , i 1861 ble triarylmetangruppen utvidet med methylviolet, som i 1866 ble produsert i store mengder av dimethylanilin.
I 1871 kom så fluorescein, som tilhører hydroxyphtaleeingruppen. Brominert fluorescein gir det rødefargestoffet eosin, og ble produsert fra 1873. Dette er fargestoffet i Geranium Lake fra Tasset et L`Hote.
I 1875 ble erytrosine G fremstilt ved iodisering av fluorescein, til di-iodo-fluorescein, og senere, i 1876, erythrosine. Fluorescein var også utgangspunkt for det viktige fargestoffet Rose Bengal, bestående av iodisert di-chloroflurescein.
Fargestoff av hydroxy-phtaleiner kan prepareres til kunstnerfarger gjennom utfelling på metallsalter som bly og aluminium. Disse fargelakkene gir farger med stor klarhet og fantastisk briljans fra skarlagenorange til blålig rød. Forført av disse strålende fargene begynte kunstnere å bruke dem, med tildels katastrofale følger. Hydroxy-phtaleiner og tri-aryl-methaner preparert til kunstnerfarger har vist seg å ha svært dårlig lysekthet. Allerede på slutten av 1800-tallet begynte kritiske røster å advare mot disse nye pigmentene.
Men van Gogh benyttet seg av noen av disse, som eosin og methylviolett. I to malerier, malt henholdsvis i Paris 1886 og Arles 1888 er methylviolet identifisert. I perioden 1888-90 benyttet han, som tidligere nevnt Geranium Lake som inneholdt eosin. I 8 brev til sin bror ber van Gogh om å få tilsendt tuber med denne fargen fra Tasset L`Hote. Pigmentet kan spores i 12 malerier fra denne siste periode. I to malerier inneholdt de røde fargepartiklene iodine, og viser at eosin var blandet med erythrosine. I van Goghs tilfelle er eosin lakket både på bly og aluminiumsbase, og kan tyde på at Geranium Lake kom i forskjellige utgaver, eller at pigmentet fantes som ingrediens i flere farger. Det kan også være en mulighet for at van Gogh har benyttet andre fabrikater, som W&N som også hadde en eosinholdig farge på denne tiden.
van Gogh ble klar over de dårlige lysegenskapene til eosin, og forsøkte å kompensere ved å male tykkere, og ikke benytte den som lasurfarge. Men som ettertiden har vist, til ingen nytte. I visse billeder er dette pigmentet kun å finne på deler av billedflaten som har vært dekket av rammen, eller som malingsøl på sidene eller baksiden av maleriet, og derfor blitt lite eksponert for lys.
Primærkilde for dette innlegget er Mathys de Keijzer "Early synthetic organic lake pigments used by Vincent van Gogh at the end of his lifetime in the South of France" og Ella Hendriks "Faded Geranium lake", van Gogh Museum 2010