Det er i de senere år gjort omfattende studier av Cezannes maleteknikker og fargebruk. I forbinndelse med konserveringsarbeide er det også gjort vitenskapelige undersøkelser av hvilket pigmenter han benyttet, både i olje og akvarell. Faith Zieske publiserte i 1995 en undersøkelse av 9 akvareller av Cezanne med særlig henblikk på Emerald green. Dette som resultat av misfarging på noen bilder i Philadelphia Museum of Arts eie. Jean Marc Vallet. Alain Colombini og Bruno Ely har på sin side publisert en undersøkelse av to paletter benyttet av Cezanne som viser noen av de pigmenter han benyttet i oljemaleriet. Jeg har også tatt med informasjon fra en artikkel i National Gallery Technical Bulletin vol 9-1985 av Ashok Roy som undersøkte pigmentinnholdet i tre impresjonistmalerier, deriblant Cezannes "Mountains in Provence" fra 1870.
The Balcony ble malt mellom 1890 og 1900, antagelig i Aix. Dette maleriet ble analysert ved XRF-analyse (x-ray fluorescence), og sammenlignet med originale akvarellprøver fra W&N i en katalog fra 1887.
Cezanne arbeidet på flere typer papir, og i noen tilfeller er det misfarging av papiret som er skyld i en akvarells endrede fargeuttrykk. Men det er også klare eksempler på at pigmentene har forandret seg. Dert ble registrert tre ulike grønnfarger på disse akvarellene;
Emerald green (vert Veronese, Schweinefurt green, Paris green), viridian og en blandet grønn.
Emerald green, som ennå finnes som en fargetonebetegnelse, var opprinnelig et kobberacetoarsenikk-pigment (Cu(CH3COO)2.3Cu(AsO2)2), benyttet både i akvarell og oljemaling. Den er nærmest mintgrønn, og er karakteristisk granulerende. Pigmentet er nesten uløselig i vann, så i en tynn lavering vil det ofte finnes større korn, gjerne samlet langs kantene av et fargefelt som en lysende grønn ring. I noen tilfeller hvor Emerald green er nedbrutt, har den angrepet papiret, slik at det er blitt brunt på baksiden, i andre tilfeller har det faktisk beskyttet papiret, slik at det på baksiden fremstår som hvitere enn ellers. Dette fenomen er tilfelle blant annet i akvarellen Oranges on a Plate. Emerald green er svært giftig, og benyttes i dag bare svært restriktivt i konserveringsøyemed. Som kunstmaling i alminnelighet forsvant det på 1960-tallet. For nærmere historisk og teknisk informasjon om pigmentet, se Emerald green i Farger og pigmenter, alfabetisk oversikt.
Emerald green ble funnet i alle de ni akvarellene som Zieske undersøkte, hvor Olympia fra 1877 er det eldste, og er funnet i mange oljemalerier også. Pigmentet har mørknet i noen av akvarellene, men ikke på alle. I akvarellen Carafe, Table Knife and unidentified object er fargen like briljant som da den ble malt, men pigmentet har misfarget selve papiret. I akvarellene the Balcony og Aix Cathedral, View from the Studio at Les Lauves er det bare de tynnere laveringene som har endret seg til en matt farge, mens de partier med kraftigere farge er uforandret.
Den andre grønnfargen som ble funnet på de undersøkte akvareller er Viridian (Cr2O3.2H2O), klar kromoksid PG18, et transparent blågrønt pigment. Det er ganske lysekte, og ble fremstilt første gang i 1838 av Pannetier i 1838, derav det alternative navnet Pannetiergreen. Patentert av Guignet i 1859. Viridian ble funnet i fem av de ni undersøkte akvareller, ingen av dem fra før 1890. Ofte ble det funnet kobberarsenikk i de fargefelt som viste viridian, noe som tyder på at Cezanne blandet Viridian og Emerald green på paletten. Viridian er i det hele tatt benyttet sparsomt, muligens på grunn av det faktum at pigmentet var nesten dobbelt så dyrt som Emerald Green.
Den tredje grønne farge som ble funnet i akvarellene viste seg å være en blandingsfarge av koboltblått og kromgult, og en av få farger som Cezanne blandet ferdig før han malte den. Vanligvis endret han farge ved overlappende laveringer. Det er også mulig han har benyttet en ferdig fremstilt blandingsfarge.
Cezanne arbeidet på flere typer papir, og i noen tilfeller er det misfarging av papiret som er skyld i en akvarells endrede fargeuttrykk. Men det er også klare eksempler på at pigmentene har forandret seg. Dert ble registrert tre ulike grønnfarger på disse akvarellene;
Emerald green (vert Veronese, Schweinefurt green, Paris green), viridian og en blandet grønn.
Emerald green, som ennå finnes som en fargetonebetegnelse, var opprinnelig et kobberacetoarsenikk-pigment (Cu(CH3COO)2.3Cu(AsO2)2), benyttet både i akvarell og oljemaling. Den er nærmest mintgrønn, og er karakteristisk granulerende. Pigmentet er nesten uløselig i vann, så i en tynn lavering vil det ofte finnes større korn, gjerne samlet langs kantene av et fargefelt som en lysende grønn ring. I noen tilfeller hvor Emerald green er nedbrutt, har den angrepet papiret, slik at det er blitt brunt på baksiden, i andre tilfeller har det faktisk beskyttet papiret, slik at det på baksiden fremstår som hvitere enn ellers. Dette fenomen er tilfelle blant annet i akvarellen Oranges on a Plate. Emerald green er svært giftig, og benyttes i dag bare svært restriktivt i konserveringsøyemed. Som kunstmaling i alminnelighet forsvant det på 1960-tallet. For nærmere historisk og teknisk informasjon om pigmentet, se Emerald green i Farger og pigmenter, alfabetisk oversikt.
Emerald green ble funnet i alle de ni akvarellene som Zieske undersøkte, hvor Olympia fra 1877 er det eldste, og er funnet i mange oljemalerier også. Pigmentet har mørknet i noen av akvarellene, men ikke på alle. I akvarellen Carafe, Table Knife and unidentified object er fargen like briljant som da den ble malt, men pigmentet har misfarget selve papiret. I akvarellene the Balcony og Aix Cathedral, View from the Studio at Les Lauves er det bare de tynnere laveringene som har endret seg til en matt farge, mens de partier med kraftigere farge er uforandret.
Den andre grønnfargen som ble funnet på de undersøkte akvareller er Viridian (Cr2O3.2H2O), klar kromoksid PG18, et transparent blågrønt pigment. Det er ganske lysekte, og ble fremstilt første gang i 1838 av Pannetier i 1838, derav det alternative navnet Pannetiergreen. Patentert av Guignet i 1859. Viridian ble funnet i fem av de ni undersøkte akvareller, ingen av dem fra før 1890. Ofte ble det funnet kobberarsenikk i de fargefelt som viste viridian, noe som tyder på at Cezanne blandet Viridian og Emerald green på paletten. Viridian er i det hele tatt benyttet sparsomt, muligens på grunn av det faktum at pigmentet var nesten dobbelt så dyrt som Emerald Green.
Den tredje grønne farge som ble funnet i akvarellene viste seg å være en blandingsfarge av koboltblått og kromgult, og en av få farger som Cezanne blandet ferdig før han malte den. Vanligvis endret han farge ved overlappende laveringer. Det er også mulig han har benyttet en ferdig fremstilt blandingsfarge.
De pigmenter som Zieske fant i de ni akvarellene er følgende:
Emerald green, alle bilder fra 1877 (Olympia) til 1902-04 (Aix Cathedral)
Viridian, i fem bilder fra 1890 til 1902-04.
Mikset grønn av koboltblå og kromgul: i Rocks and Trees, 1880-85
Cobalt blue; i alle bilder untatt House on Hill fra 1895-1900
Ultramarine blue; i ett bilde, House on Hill
Cobalt based purple, antagelig en blandingsfarge av koboltblått og et organisk rødt pigment, som ikke gjør utslag på XRF-analyse, og ikke det svært kostbare koboltviolet, som bare er funnet på Cezannes siste store oljemaleri Large bathers.
Purple, organic; blandingsfarge muligens med ultramarine og organisk rødt, ble funnet på to bilder, Carafe fra ca 1882 og House on Hill
Ironoxide, gul oker, rå sienna, brent sienna. Analysen kunne ikke spesifisere nærmere, men fargefeltene med utslag av jern er gule og orange. Funnet i fem akvareller fra det eldste (Olympia) til det yngste (Aix Cathedral).
Chrome yellow (PbCrO4) bly kromat, funnet i ett bilde, Oranges on a Plate fra ca 1900.
Organic yellow/orange, det ble lokalisert flere gule fargefelt som ikke lot seg identifisere med XRF analyse. dette indikerer organisk gult som gamboge (gummigutt) eller Yellow lake (Quercitron), begge relativt i utstrakt bruk på 1800-tallet. Gamboge som akvarellfarge fantes på W&N`s fargekart helt opp til 1980-tallet. Organisk gult ble lokalisert i to akvareller, Trees#2, ca 1890 og House on Hill.
Vermilion, HGS, kvikksølvsulfid. Et giftig pigment, kjent for å misfarges, spesielt i akvarell. Var på W&N`s fargekart over akvarellfarger til 1980-tallet. Ble identifisert i 3 akvareller, muligens i blanding med organisk rød, som i Scarlet lake (vermilion og karminrødt).
Organic red; ble funnet i 6 akvareller fra Olympia (1877) til Aix Cathedral (1902-04). Cezanne nevnte mange organiske røde farger i sine skissebøker, og det antas at det er benyttet krapplakk eller karmin, muligens også alizarin crimson, som kom fra 1868.
Red Lead, Rouge de saturne. Blytetraoksid (PB3O4). Et forholdsvis vanlig pigment i de eldste akvarellskrinene, som tidlige Reeves, men ellers vanligere benyttet av franske produsenter enn engelske. Ble identifisert i et bilde, Rocks and Trees fra 1880-85.
Lead white, (2PbCO3Pb(OH92, blyhvit, Vanligere i oljemaleriet enn som akvarellfarge. Identifisert i to bilder, Tree#1 (ca1885) og Oranges on a Plate (ca1900).
Gjennom undersøkelse av to paletter, en etterlatt i Cezannes siste atelier, LAtelier des Lauves i Aix, og en utlånt av Cezannes familie, kan man også få et inntrykk av hans utvalg av oljefarger. Paletten fra Aix er benyttet på begge sider, så i realiteten har man tre paletter, samt en malerkasse med gamle tuber oljemaling. En analyse foretatt av Colombini, Vallet og Bruno gir disse farger og pigmenter;
Chrome Yellow
Terre Verte
Emerald Green
Chromegreen (studien er nokså ufullstendig da den ikke gir noen nærmere beskrivelse av funnene, Chromegreen kan være etn blandingsfarge av prøyssisk blå og kromgult, men også Viridian PG18 eller Oxide of Chromoium PG17, matt kromoksid.
Ultramarine
Cobalt blue
Prussian blue
Burnt Sienna
Vermilion
Lead White
Casserite, vanligvis en tilsetning i oljefarger for å oppnå transparens.
Ashok Roy publiserte i National Gallery Technical Bulletin Vol 9-85 en artikkel hvor Cezannes oljemaleri Mountains in Provence (1886-90) var undersøkt. denne gav disse pigmentene;
Lead white,
Ultramarine, syntethic
Emerald green
Viridian
Vermilion
Yellow and yellow brown earthoxides, Jernoksider som oker og sienna.
Yellow glazing pigment
Spor etter svart, muligens Ivory black.
Det ble funnet et gult organisk pigment bundet til aluminium som en lasur på visse deler av bildet. Dette var for Cezanne en uvanlig teknikk. Pigmentet kan være Yellow Lake (Quercitron), som ahdde en viss utbredelse på 1800-tallet som lasurfarge.
Disse undersøkelsene forsøker ikke å beskrive Cezannes fullstendige palett, men gir inntrykk av hans valg av pigmenter.
Emerald green, alle bilder fra 1877 (Olympia) til 1902-04 (Aix Cathedral)
Viridian, i fem bilder fra 1890 til 1902-04.
Mikset grønn av koboltblå og kromgul: i Rocks and Trees, 1880-85
Cobalt blue; i alle bilder untatt House on Hill fra 1895-1900
Ultramarine blue; i ett bilde, House on Hill
Cobalt based purple, antagelig en blandingsfarge av koboltblått og et organisk rødt pigment, som ikke gjør utslag på XRF-analyse, og ikke det svært kostbare koboltviolet, som bare er funnet på Cezannes siste store oljemaleri Large bathers.
Purple, organic; blandingsfarge muligens med ultramarine og organisk rødt, ble funnet på to bilder, Carafe fra ca 1882 og House on Hill
Ironoxide, gul oker, rå sienna, brent sienna. Analysen kunne ikke spesifisere nærmere, men fargefeltene med utslag av jern er gule og orange. Funnet i fem akvareller fra det eldste (Olympia) til det yngste (Aix Cathedral).
Chrome yellow (PbCrO4) bly kromat, funnet i ett bilde, Oranges on a Plate fra ca 1900.
Organic yellow/orange, det ble lokalisert flere gule fargefelt som ikke lot seg identifisere med XRF analyse. dette indikerer organisk gult som gamboge (gummigutt) eller Yellow lake (Quercitron), begge relativt i utstrakt bruk på 1800-tallet. Gamboge som akvarellfarge fantes på W&N`s fargekart helt opp til 1980-tallet. Organisk gult ble lokalisert i to akvareller, Trees#2, ca 1890 og House on Hill.
Vermilion, HGS, kvikksølvsulfid. Et giftig pigment, kjent for å misfarges, spesielt i akvarell. Var på W&N`s fargekart over akvarellfarger til 1980-tallet. Ble identifisert i 3 akvareller, muligens i blanding med organisk rød, som i Scarlet lake (vermilion og karminrødt).
Organic red; ble funnet i 6 akvareller fra Olympia (1877) til Aix Cathedral (1902-04). Cezanne nevnte mange organiske røde farger i sine skissebøker, og det antas at det er benyttet krapplakk eller karmin, muligens også alizarin crimson, som kom fra 1868.
Red Lead, Rouge de saturne. Blytetraoksid (PB3O4). Et forholdsvis vanlig pigment i de eldste akvarellskrinene, som tidlige Reeves, men ellers vanligere benyttet av franske produsenter enn engelske. Ble identifisert i et bilde, Rocks and Trees fra 1880-85.
Lead white, (2PbCO3Pb(OH92, blyhvit, Vanligere i oljemaleriet enn som akvarellfarge. Identifisert i to bilder, Tree#1 (ca1885) og Oranges on a Plate (ca1900).
Gjennom undersøkelse av to paletter, en etterlatt i Cezannes siste atelier, LAtelier des Lauves i Aix, og en utlånt av Cezannes familie, kan man også få et inntrykk av hans utvalg av oljefarger. Paletten fra Aix er benyttet på begge sider, så i realiteten har man tre paletter, samt en malerkasse med gamle tuber oljemaling. En analyse foretatt av Colombini, Vallet og Bruno gir disse farger og pigmenter;
Chrome Yellow
Terre Verte
Emerald Green
Chromegreen (studien er nokså ufullstendig da den ikke gir noen nærmere beskrivelse av funnene, Chromegreen kan være etn blandingsfarge av prøyssisk blå og kromgult, men også Viridian PG18 eller Oxide of Chromoium PG17, matt kromoksid.
Ultramarine
Cobalt blue
Prussian blue
Burnt Sienna
Vermilion
Lead White
Casserite, vanligvis en tilsetning i oljefarger for å oppnå transparens.
Ashok Roy publiserte i National Gallery Technical Bulletin Vol 9-85 en artikkel hvor Cezannes oljemaleri Mountains in Provence (1886-90) var undersøkt. denne gav disse pigmentene;
Lead white,
Ultramarine, syntethic
Emerald green
Viridian
Vermilion
Yellow and yellow brown earthoxides, Jernoksider som oker og sienna.
Yellow glazing pigment
Spor etter svart, muligens Ivory black.
Det ble funnet et gult organisk pigment bundet til aluminium som en lasur på visse deler av bildet. Dette var for Cezanne en uvanlig teknikk. Pigmentet kan være Yellow Lake (Quercitron), som ahdde en viss utbredelse på 1800-tallet som lasurfarge.
Disse undersøkelsene forsøker ikke å beskrive Cezannes fullstendige palett, men gir inntrykk av hans valg av pigmenter.